http://www.facebook.com/116456514659/posts/10158348074094660

Da var sommersesongen 2021 over og vi går tilbake til hverdagen igjen. Både Norsk vegmuseum, Norsk kjøretøyhistorisk museum og museumsparken er åpne med spennende utstillinger, tøffe maskiner og veghistoriske miljøer. Vi har åpent hver dag utenom mandager utover høsten og vinteren.

Åpningstider: 16. august – 30. desember Åpent i vegmuseet og kjøretøymuseet kl. 10.00 – 15.00 (tirsdag – søndag). Museet er stengt 23.-27. og 31. desember

Norsk vegmuseum har overtatt alt som er igjen etter den norske elbilprodusenten Think, som gikk over ende i 2011. Etter at et 50-tall prototyper og store mengder utviklings- og produksjonsutstyr er hentet fra Aurskog til Lillehammer, har museet nå også supplert samlingen med to hydrogen-prototyper fra Institutt for Energiteknikk på Kjeller.

-I det nye kjøretøymuseet som åpnet ved vegmuseet ifjor, viser vi frem en nesten komplett samling av prototyper fra Norges største industrieventyr innenfor bilproduksjon noensinne; Pivco/Think. Hydrogen-prototypene gir en mulighet til å komplettere utstillingen, sier museumsdirektør Geir Atle Stormbringer.

Flyttingen av det som var igjen etter fabrikken i Aurskog, skjedde over to år parallelt med at museet etablerte det nye kjøretøymuseet, og innebar at museet overtok produksjonsutstyr, prototypebiler, testbiler, konseptbiler, utviklingsutstyr, dokumenter, arkivalia og bilder, bokstavelig talt flere hundre kvadratmeter med industrihistorie. Dette ble tatt vare på av lokale krefter i 2011, men ble lagret utilgjengelig for publikum, historikere, forskere og entusiaster. –Vi snakker om en nærmest komplett, godt dokumentert bil- og produksjonshistorie som vi har påtatt oss å sikre, komplettere, dokumentere og gjøre tilgjengelig for fremtiden, forteller museumsdirektøren.

Nå inngår to hydrogenprototyper i samlingen ved vegmuseet, mens IFE har en bil. De tre er blant de siste av 16 biler som ble bygd til hydrogendrift i 2009 og 2010, og gikk i et forsøksprosjekt i Lillestrøm. Museet og IFE er enige om å samarbeide om dokumentasjonsarbeidet fremover.

– Når Norge i dag er verdensledende på bruk av elektriske kjøretøyer, er det nettopp takket være engasjementet fra et norsk industrielt bilmiljø der Think spilte en hovedrolle. Uten dette hadde vi rett og slett ikke hatt mulighet til å være der vi er i dag, sa tidligere vegdirektør Terje Moe Gustavsen da de norske bilinnovatørene ble hedret ved en frimerkelansering på museet høsten 2017. Nå har dagens vegdirektør Ingrid Dahl Hovland tatt et skritt videre. I år bytter Statens vegvesen ut 155 personbiler med 140 nye el-biler og 15 plug in-hybridbiler. I tillegg skal 50 fossildrevne varebiler i løpet av høsten erstattes av 50 varebiler med elektrisk motor.

– Statens vegvesen har store ambisjoner på klimafronten. Vi skal være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Da skulle det bare mangle at vi begynner med oss selv, og bytter ut bensin og diesel med biler som går på ren energi, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Mens elbiler på veg nå lagrer energien i batterier, er lagring som hydrogen nå mer aktuelt på skipsfronten, og Vegvesenet har satt i gang et utviklingsprosjekt for hydrogen som drivstoff på riksvegferger.

Mange har forsøkt å få i gang bilproduksjon i Norge, men kun Think fikk til regulær produksjon av noen størrelse. Stavern automobilfabrikk bygde rundt 25 lastebiler etter etableringen i 1917, i Oslo ble noenlunde like mange Geijer personbiler bygd frem mot 1927. Senere kom montering av hundrevis av amerikanske biler på Kambo og Strømmen men også i Orkdal, i Stjørdal og på Notodden. Det mest kjente forsøket på å igjen lage en norsk bil er Troll fra Lunde i Telemark. De måtte gi seg i 1958 etter å ha laget fem biler.

Think Classic ble produsert i 1006 eksemplarer i Aurskog fra høsten 1999 til våren 2002, hvorav omlagt halvparten ble solgt i Norge, og er dermed den bilen det er bygd flest av i Norge. I tillegg ble det laget 50 prototyper og forseriebiler.

Etterfølgeren ble laget i 460 eksemplarer ved fabrikken i Aurskog fra 2006-2009 og deretter i 1876 eksemplarer i Finland før det var slutt i 2011.

Historien om Think er knyttet til far og sønn Ringdal, oppfinneren Lars som sto bak Bakelittfabrikken og Pioner-båtene, og sønnen Jan-Otto. Allerede i 1972 tenkte Lars frem et bybilkonsept, og fikk laget to prototyper. Ideen var å lage en norsk elbil bygd rundt et rotasjonsstøpt plastkarosseri og en aluminiumsramme.

Dette førte ikke frem da, men på 80-tallet hentet Jan-Otto Ringdal frem planene igjen, laget en mulighetsstudie og fikk i 1990 statlige utviklingsmidler. Nye prototyper ble laget, den andre serien (omtalt som PIV2) i 16 eksemplarer, som ble kjørt rundt i Lillehammer sentrum under OL i 1994.

120 biler ble i 1995-96 laget av etterfølgeren PIV3 for testing i Norge og i USA. Trafikksikkerhet ble et sideordnet mål, bilene skulle tilfredsstille de samme sikkerhetskrav som andre biler. Bilene fikk veldig mye oppmerksomhet, men selskapet slet med finansiering og likviditet. Gjennombruddet kom i 1998, da Fords toppsjef Jacques Nasser ble så imponert over utviklingen at selskapet kjøpte 51 prosent av aksjene. Dette var begrunnet i lovgivning i USA som påla produsentene å ha nullutslippsbiler i modellutvalget. I oktober 1999 kom han og Kong Harald til Aurskog for å åpne den nye fabrikken. Nasser monterte selv den siste delen, en hjulkapsel, på den første røde Thinken.

Denne modellen ble bygd frem til våren 2002, da produksjonen ble stanset for å bygge om fabrikken til fremstilling av en nyere modell basert på Fords egne deler. Det skulle vise seg å bli en skjebnesvanger stans, for uten salgsinntekter ble det nye økonomiske vanskeligheter. En lovendring i USA gjorde at Ford ikke lenger trengte Think, og de trakk seg ut. Etter en konkurs ble selskapet reorganisert, og den nye Think City kom i produksjon i 2008. Etter at det var bygd 460 biler i Aurskog, ble sammensetningen flyttet til Finland og biler til USA ble sluttmontert der. Men i 2011 var det definitivt slutt. Et spennende bilprosjekt var historie, men Norge var befestet som elbilland.